Neurac 1 weekend!

Ja, folkens! Jeg og Karl Yngve har gjort masse gøy i det siste! Og jeg har vært skikkelig dårlig til å blogge! Jeg har jo ikke blogget om kjøreturen vår ned fra San Francisco på Pacific Highway, og heller ikke om turen til Downtown LA med Fulbrightgjengen i forrige uke! Huffa meg! Men jeg får kompensere litt med flere blogginnlegg på rappen nå. 

I helga var jeg på det lenge etterlengtede kurset i Neurac 1/Redcord! Dette er et kurs for fysioterapeuter og andre som jobber med reahbilitering. Det var fantastisk godt å få gjøre noe "ordentlig" igjen, noe som jeg kan sette på CV'n nå som jeg har begynt å søke på jobber i Norge. Joda, jeg har jo vært i fysioterapimiljøet et par dager i uken over lengre tid her også, men det blir liksom ikke helt det samme likevel når jeg ikke har fysioterapilisens i California. Jeg gleder meg til å begynne å jobbe selvstendig igjen! Derfor var det ekstremt godt å få lære litt om Neurac 1, og spesielt her i USA, siden dette faktisk er et norskutviklet konsept! 

Så, for dem som ikke vet helt hva det dreier seg om: Ordet "Neurac" er en forkortelse for "nevromuskulær aktivering". Vi har hovedsaklig to typer muskler, de globale (ytre, dekker ofte flere ledd) og de lokale (indre, "kjernemuskulatur"). De som utfører bevegelser, f.eks flytter raskt på en arm eller fot, kalles globale bevegere. Og så har vi de som jobber jevnt og trutt med å holde oss oppreist, stabilisatorene. Vi har både globale og lokale stabilisatorer, men de vi gjerne vil jobbe med i denne sammenhengen er de lokale som befinner seg innerst, tett på leddene. De beveger seg ikke så mye, trekker seg ikke så mye sammen, men de skal normalt sett kunne stå over lang tid og holde på stabiliteten i leddet eller leddene de befinner seg rundt. Når man opplever smerte i et område, la oss ta f.eks nakken, så  fører det til at bevegelsene våre forandres. Vi kompenserer med å bruke de raskere, globale musklene til å holde nakken oppreist. De globale musklene "skrur seg på" før kjernemuskulaturen gjør det. man kan si at de dype, stabilisernde musklene sover. Og dette blir feil. Man trenger stabilitet for å kunne støtte opp andre bevegelser! Man argumentere for at dette er et funksjonelt mønster så lenge det er smerte i området, men dette rekrutteringsmønsteret vedvarer ofte også etter at smerten er forsvunnet, og blir da kanskje opphavet til at smerten vedvarer, selv om den originale årsaken er borte! Og da må man til med å lære inn det riktige bevegelsesmønsteret på nytt! Og det er her Redcord kommer inn! Ved å bruke egen kroppsvekt på ustabilt underlag kan man ved hjelp av ulike tester finne ut hvor man har et svakt punkt (weak link) og trene ut ifra sitt nivå, med riktig avlastning og tilpasning  for det nivået. Det vi gjør gjennom bruk av Redcord er nevromuskulær re-education, altså at vi lærer inn de riktige bevegelsesmønstrene på nytt, og dermed også reduserer  smerte. 

Jeg blir forresten kjempeglad hvis noen av mine fysiovenner har noen kommentarer på om jeg har skrevet dette riktig. Jeg har prøvd å forenkle det litt, sånn at alle skal kunne forstå det, men blir glad for tilbakemelding på om noe ble feil eller kunne vært skrevet annerledes! 

Uansett: Kurset ble holdt i Studio City, Los Angeles hos to dyktige fysioterapeuter der. VI var til sammen 5 stk som tok kurset denne gangen, en passe mengde folk, siden de hadde kun to arbeidsstasjoner for Redcord. Jeg kjørte opp til LA fra Irvine til kursstart klokka ett på fredag, og tilbrakte resten av helga hos min islandske venninne Margret, som bor i Westwood i LA, bare 15 min unna Studio City! Helt kurant! Legger ut noen bilder fra den siste dagen, da jeg kom på at jeg hadde med meg kamera! Hehe. 

Her er Duncan prøvekanin. Han er manuellterapeut i LA og jobber også med utdanning innen Kaltenborn-metoden. Kjempgøy at han bruker Kaltenborn og Evjens stoff. Han kjenner visst begge to. Tingen er at de er norske. Det er litt artig å være i fysiomiljø i utlandet, altså. Man ser at nordmenn faktisk har hatt, og i aller høyeste grad har innflytelse på faget! Stas! 

Her er Val prøvekanin. Bak henne står Andrea, en av fysioterapeutene som jobber på Stand Tall Physical Therapy, der jeg befinner meg et par dager i uka til vanlig. Hun til høyre er Gabrielle, en av de dyktige kurslederne. 

Her jobbes det med skulderdepresjon. (Nei, skulderen er ikke deprimert, den bare føres nedover!)

Duncan viser sine krefter! Bildet viser det ikke så godt, men han kunne faktisk stå i horisontal planke med armene rett frem! Steike meg, han er sterk! Jeg måtte ha sykt mye gradering i skuldertestingen og øvelsene, for jeg har ekstremt hypermobile skuldre, samt noe smerte i den høyre. Følte meg som en pingle i forhold til Duncan, ja. Men men, han er jo mann og sånn. Jeg bruker det som unnskyldning, jeg. 

Redcord er gøy! Søte Lee demonstrerer! 

Ellers i helga har jeg vært ute og reket med disse søte snuppene! Margret (Magga) til venstre og Marcela til høyre! Vi var ute og danset både fredag og lørdag. Det var kjempegøy! Jeg må innrømme at formen kunne vært bedre på kurset på lørdagen, men jeg fikk kompensert med å ikke drikke på lørdagskvelden. Det var uansett verdt det, så gøy som vi hadde det på fredag! På søndagen var jeg i fin form igjen, var bare litt trøtt. På lørdag var det St. Patrick's day, og folk hadde på seg grønne klær og gigantiske hatter og greier! Artig! I april skal jeg være med jentene til Las Vegas på jentetur, og det tror jeg blir kjempestas! Gleder meg! 

Vi snakkes! 

6 kommentarer

Hylja

20.03.2012 kl.20:03

Taut-ting! Jeg har sjelden ledd så rått som da ei venninne med fysiokjæreste drev og trente med den greia der! Jada, dumme, primitive huldra. :p Ikke fordet, jeg elsker fysioterapeuter, særlig når jeg får høre at det ser ut som at jeg har trent i årevis.

Astrid

20.03.2012 kl.21:40

Dette var kjent treningsutstyr :-) Jeg forventer spesialtrening når du kommer hjem!

Lene Mari

21.03.2012 kl.06:43

Så gøy å få innblikk i litt om hvordan redcord brukes i rehab. Selv bruker jeg jeg rescord til å trene "vanlig" i og det fungerer kjempe bra. Så er det så genialt med at man kan justere belastningen. Horisontal planke i redcord! Wow. Jeg er imponert. Slenger meg på den med at han er mann og bla bla mens jeg sniker meg ut i boden for å trene på akkurat det. Klemmer

Trude

16.05.2012 kl.21:15

Jeg låner litt av innlegget ditt jeg on Neurac, til min blogg. Håper det ikke gjør noe. Du forklarte det så enkelt og greit :)

Henriette

16.05.2012 kl.22:16

Hvordan møtte du mannen din?? =) Er han fra California eller Norge?? =)

Helene R

18.05.2012 kl.00:17

Tusen takk, Trude. Det tar jeg som et kompliment, bare koselig!

Henriette: Mannen min kommer fra Ålesund, og jeg traff ham på et maskeradeball på Samfundet i Trondheim. Så jeg har nok ikke funnet meg en Amerikaner, nei ;)

Skriv en ny kommentar

Helene R

Helene R

28, Trondheim

En trøndersk husfrue i California. Jeg elsker femtitalls pinup-stil, sterke farger og selvsagt mannen, Karl Yngve! Jeg blogger om eventyr i Amerika, bryllup, fotografi, fjas og hverdagsliv. Bloggen kan til tider ha litt narsissistiske tendenser, men har ikke alle blogger egentlig det? Kos dere på siden min og legg gjerne igjen en kommentar eller to. Da blir jeg glad!

bloglovin bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits